Andreas Johansson om formålsdrevet ledelse på SSE Business Lab

Andreas Johansson om formålsdrevet ledelse på SSE Business Lab

Velkommen, Andreas! Fortell litt om deg selv. Hvem er du, Andreas?

Som du nevnte, heter jeg Andreas og er 26 år gammel. Jeg jobber som administrerende direktør for SSE Business Lab, startup-inkubatoren ved Handelshögskolan i Stockholm. Jeg brenner for entreprenørskap og bærekraft, noe jeg prøver å inkorporere i rollen min på Business Lab.

Fortell meg mer om inkubatoren ved SSE Business Lab. Hvordan ser en typisk dag ut, og hvorfor startet du der i utgangspunktet?

I SSE Business Lab støtter vi oppstartsbedrifter der minst én medgründer har en tilknytning til SSØ – vanligvis en student eller alumni. Min rolle innebærer å lede teamet og føre tilsyn med programmene vi kjører for oppstartsbedrifter i ulike stadier. Det innebærer mye ledelse og styring, noe som har vært morsomt å lære i denne litt nye rollen for meg. Jeg begynte som programansvarlig, med ansvar for de tre programmene våre. Jeg valgte denne rollen fordi jeg alltid har vært interessert i entreprenørskap, og det har vært en givende erfaring å jobbe med ulike selskaper i forskjellige bransjer.

Og hva er visjonen og oppdraget til SSE Business Lab? Har du vært med på å utforme den?

Organisasjonens oppdrag er å styrke Sveriges konkurranseevne ved å tilby en plattform for eksepsjonelle entreprenører. Dette er i tråd med Handelshögskolan i Stockholms oppdrag. For noen år siden utviklet SSE Business Lab sin egen visjon, som var et samarbeidsprosjekt ledet av styret og tidligere administrerende direktør Jorunn Lea. Jeg hadde noen innspill i utformingen av den. Visjonen vår er å bidra til en verden av eksepsjonelle entreprenører som opptrer som rollemodeller og skaper bærekraftig påvirkning gjennom sine virksomheter.

Er du begeistret for denne visjonen du har vært med på å skape?

Absolutt. Det er givende å bidra til Sveriges posisjon som et gründernav. Jeg har alltid sagt at jeg ikke er så interessert i å bygge selskaper bare for sakens skyld. Jeg vil at selskapene vi støtter, skal bidra positivt til samfunnet eller klimaet. Vår visjon om at gründere skal være rollemodeller og skape bærekraftige resultater, er en sentral del av grunnen til at jeg gjør det jeg gjør. Det gir arbeidet mitt mening.

Dere er for tiden et lite team på rundt sju personer. Har du noen råd til større selskaper der visjonen kan føles frakoblet fra det daglige arbeidet, spesielt for ansatte som er lenger unna ledelsen?

Det er et godt spørsmål. Det er alltid vanskeligere å etablere en visjon som gir gjenklang når du har 500 ansatte. Det vi ofte gjør med oppstartsbedrifter i en tidlig fase, er å hjelpe dem med å finne ut hvorfor de startet selskapet. Ved å reflektere over hvorfor virksomheten din eksisterer, kan du finne frem til en visjon og misjon som gir mening. Dette bør gjelde uavhengig av bedriftens størrelse. Når ledelsen har funnet frem til «hvorfor», vil det forhåpentligvis gi gjenklang i hele teamet, slik at alle kan se formålet med arbeidet sitt.

Det høres ut som Simon Sineks tilnærming – å spørre «hvorfor» gjentatte ganger.

Akkurat! En av favorittbøkene mine er Start med hvorfor av Simon Sinek. Du la sikkert merke til det i svaret mitt.

Når du har visjonen, hvordan bryter du den ned i mer håndfaste mål? Bruker dere et bestemt rammeverk?

Vi har brukt OKR-er (Objectives and Key Results) de siste årene. Det er rammeverket vi bruker for å omsette visjonen vår til konkrete mål og målbare KPI-er. I år la vi til noe nytt – OKR, som står for Purpose, Objectives and Key Results (formål, mål og nøkkelresultater). Da vi fastsatte målene våre, sørget vi for at hvert mål hadde et formål som var knyttet til visjonen og misjonen vår. Dette hjalp hele teamet med å forstå hvorfor disse målene er viktige.

Jeg har ikke hørt om POKR før. Det er en god idé! Hvordan videreformidler dere disse målene ned til SSØs Business Lab-team?

Vi er et lite team på syv personer. Vi har ulike funksjoner, som partnerskap, markedsføring og programmer, som hver ledes av én eller to personer. Tidligere fastsatte vi nøkkelresultater på teamnivå, men i år gikk vi over til å la hvert teammedlem bestemme sine egne nøkkelresultater og tilpasse dem til organisasjonens mål. Dette ga dem mer eierskap og selvstendighet.

Det er bra for engasjementet. I tillegg er OKR-er ment å oppmuntre til å strekke målene. Har du noen suksesshistorier med strekkmål?

Ja! I begynnelsen av året satte et av teammedlemmene våre et mål om at SSE Business Lab skulle bli nevnt i Financial Times. Vi syntes alle at det var litt ambisiøst, siden vi er en liten organisasjon i Sverige. Men noen uker senere fikk vi en telefon fra Financial Times som fortalte at vi hadde blitt rangert som den inkubatoren i Europa med best resultater. Så selv ambisiøse mål kan nås!

Det er et fantastisk eksempel! Kan du fortelle mer om hvordan du gjennomfører målsettingsworkshopene dine på SSE Business Lab?

Vi pleier å ha en todagers retreat i begynnelsen av året. Jeg ledet de fleste av workshopene selv, men teamet ledet også noen av dem. En av øvelsene gikk ut på å reise tilbake i tid til slutten av året og se på hva vi hadde oppnådd. Vi stilte også spørsmål som: «Hva er jeg mest stolt av?» og «Hvilken mulighet er jeg glad for at jeg benyttet?» Det var en fin måte å formulere målene på, som om de allerede var oppnådd.

Hva er noen vanlige fallgruver når det gjelder OKR-er?

For ideelle organisasjoner som vår, kan OKR-er noen ganger føles frakoblet fra det daglige arbeidet. Det er viktig å ha et rammeverk som veileder deg, men du må også være nøye med oppfølgingen. Nå har vi kvartalsvise innsjekkinger, noe som har vært nyttig, men jeg tror det i noen tilfeller kan være en fordel med hyppigere oppfølging.

Til slutt, hvilke råd vil du gi til ledere som ønsker å implementere OKR-er i 2025?

Mitt første råd er å gå for det – det er et nyttig rammeverk. For det andre, ikke se på det som ditt ansvar alene. Gjør det til en laginnsats. Involver teamet ditt i å sette og eie målene. På den måten føler de ansvar og stolthet når målene nås. Det gjør virkelig en forskjell.

More to explore 😍

Pernilla Wihlborg, COO i Baseload Capital

Pernilla Wihlborg fra Baseload Capital: Hvordan EOS endret selskapets struktur og vekst

I denne episoden gjester vi Pernilla Wihlborg, COO i Baseload Capital, for å snakke om hennes reise og hvordan EOS

Linnea Bolter, reporter fra Dagens Industri om hennes karriere og mål i næringslivet

Varmt velkommen, Linnea Bolter!  Stort takk! Veldig gøy å være her. Du jobber som reporter i Dagens Industri. Kan du

SaaS-selskapet NOQX bytter navn til Noxit – en ny æra for målstyring 

SaaS-selskapet NOQX bytter nå navn til Noxit, som står for «No Excuses, Inspiring Targets». Navneendringen markerer en ny fase for

Want to reach your goals?